Beskjæring av roser Rosene bør ikke beskjæres før den verste kuldeperioden er over.

Beskjæring av roser2

Det finnes utallige roser og de inndeles i forskjellige gruppe. De vannligste gruppene plasserer rosene etter vekstmåter.

  • Stilkroser
  • Klaseroser
  • Klatreroser
  • Buskroser
  • Markdekkende roser
  • Stammeroser.

Rosene bør ikke beskjæres før den verste kuldeperioden er over. De fryser lett fra det ferske snittet og nedover i stilken ved lav temperatur. De rosene som beskjæres nesten helt ned(stilk og klaserosene) kan da frosten gå ned i podepunktet,(den tykke klumpen rett ovenfor roten) og selve rosesorten dø.

Eldre rosersorter(historiske roser)

Eldre rosesorter som kun blomstrer intenst en kort tid om sommeren, bør ikke beskjæres om våren, men etter blomstring  ca hvert 3. år.  De beskjæres som blomstrede busker da de danner blomsterknoppene sommeren før.
Dersom de ikke blomstrer  og kun har noen blader på greinene kan du forsøke å  å klippe de ned til ca 10 cm over bakken. La kun 5 av de yngste greine stikke opp så langt og klipp de andre greinene helt ned. Blomstringen kommer ikke før til neste år. Ved en så kraftig beskjæring vil det komme mange nye skudd opp og her trengs det en tynning. Fig 2 etter kraftig beskjæring.

 

Stilkroser og klaseroser

Stilkroser og klaseroser beskjæres likt.

Dersom de ikke blir beskåret vil mange av de nye skuddene komme høyt på de gamle stilkene og planten blir høy og lite elegante og vil lett legge seg.

Ved beskjæring la det stå 3 til fem stilker igjen med varierende høyde fra 7 til 16 cm over bakken eller  over podepunktet dersom dette er over bakken. Fig 2. De mest friske og sterkeste greinen skal stå igjen. Unngå å ha  greiner som krysser hverandre. Bruk en skarp saks og skjær på skrå ca 1-2 cm over en knopp. Fig 3. Knoppen skal vende utover slik at det nye skuddet  vokser ut fra selve planten. Dersom podepunktet ligger over bakken,  og det er muligheter for det, fyll jord i bedet slik  at podepunktet kommer ca 10 cm under bakken. Ta hensyn til dette ved beskjæringen.

Klatreroser

Her forsøkes det først  å tvinge greinene inntil veggen. De greinene som stikker rett ut fjernes. Hvert 4- 5 år klippes

noen få gamle greiner nesten helt ned slik at rosen fornyes.

Buskroser og markdekkende roser.

Her utføres det tynningsbeskjæring ,eventuelt beskjær høyden enkelte år. Ca hvert 5 år klipp vekk ca halvparten av alle greinen ned til ca 10- 15 cm over bakken. Når disse har god vekst, oftest året etter, tynn i de nye skuddene og skjær ned resten av de gamle greine. Busken blir nå fornyet. Gjenta etter ca 5 år.

Stammeroser

Disse beskjæres på samme måten som stilkroser. Nb her kuttes  ca 10 cm fra podepunktet som er en liten fortykkelse på stammen rett under der greinene kommer ut.

Sommerbeskjæring

Når rosen er avblomstret beskjær under første bladstilk som har flere enn 5 blader og over en knopp som vender utover. På klatreroser beskjær over knopp som vender langs veggen. Beskjæres det  rett under den gamle blomsten tar det lenger tid før den setter blomsterknopp igjen.

Villskudd

Villskudd er et skudd som vokser  ut på planten under podepunktet. Podepunktet er det stedet planteskolen har ført selve rosesorten sammen med en annen rosesort(grunnstammen) som danner røttene. De fleste rosene har samme rosesort til grunnstamme. Da kombineres de beste egenskapene til disse sortene. En får en sterk rot og en vakker rose på denne roten. Av og til kommer det skudd fra grunnstammen. En ser det tydelig på bladene. De er ofte mindre enn den ”ekte” rosen. Disse skuddene vokser svært raskt og tar mye næring og kraft fral planten. Skuddene må fjernes. Ikke klipp de, da de vil bryte på nytt. Stikk en  liten plantespade mellom skuddet og roten . ”Flerr” det av med spaden ved at den trykkes nedover i vinkelen mellom villskuddet og rotstammen.

Lignende saker

Solbær Ribes Nigrum

Solbærbusker er både til pryd og nytte, kan plantes i grupper eller som en bærhekk. Gir god avling, og brukes både som